fredag 12. juni 2009

Solhjell har sett lyset...

Man slutter aldri å forundre seg over politikere, spesielt ikke dem som styrer med skolevesenet. Det går nesten ikke en dag uten at en eller annen får en glup idé. De siste dagene har kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell løpt ut i offentligheten som en småkåt og lettere gal tiur og proklamert for hele verden at han har sett lyset.
Det skal bli mindre teori for elever på yrkesfaglige linjer på videregående. Gratulerer, god bedring og velkommen etter..
Hvis politikerne kunne ha fulgt litt med i timen; ikke hver dag, men sånn innimellom, eller kanskje ha tenkt tanken på å spørre fagfolk om noen enkle råd, kunne de ha unngått de verste tabbene. Helt fra det ble bestemt at drittleie elever, overforet med teori, ikke bare skulle plages i ti år i grunnskolen, de skulle premieres med enda mer teori på videregående. Og det skjer etter at skolepolitikerne elegant sørget for å fjerne mesteparten av det som kunne minne om lystbetonte valgfag i ungdomsskolen. Hvordan i all verden kommer noen på å lage et system som dette? Hvordan ville det ha tatt seg ut å tvangsfore fiskeallergikere med fisk? Hva ville ha skjedd hvis en lege som visste at pasienten var allergisk mot Paracetamol forskrev tredobbel dose av medisinen i håp om at pasienten skulle bli frisk? Vedkommende ville ha mistet lisensen.
Det verste er at ikke alle skal få nyte godt av mer praksis. Det er den tredelen som står i fare for å falle ut av videregående som får sjansen. Hva blir resultatet? Antakelig at enda flere sørger for å falle ut for å få sjansen til å lære det de egentlig går der for, nemlig et fag. Disse elevene som pliktskyldigst har lidd seg gjennom en endeløs mengde teori for å kunne fullføre noenlunde anstendig. Det er merkelig at det tar så inni hampen lang tid før de ansvarlige innser at de har gjort en tabbe. Til høsten er det valg igjen. Jeg har allerede begynt å grue meg....

Nå blir det trøbbel....

"Et dårlig hufvud hadde han, men hjärtat, det var godt". Rettskrivingen er kanskje ikke korrekt, men det var i alle fall konklusjonen i Fenrik Ståhls saga (tror jeg).
Denne karakteristikken kan med rette brukes om norske fotballklubber for tiden. Her har det rent inn med millioner i mange år etter en fotballavtale som ikke ligner grisen.
Prisen for senderettighetene til middelmådige (knapt nok) norske fotballag er hinsides enhver fornuft. Norske fotballedere har brukt penger "i søkk og kav", guttunger som driver hobbyen sin er lønnet tre-fire ganger mer enn landets statsminister, flere klubber har bygd nye fotballstadioner vel vitende at de aldri klarer å fylle dem med tilskuere. Hva har de tenkt, hvis de i det hele tatt har brukt hodet? Jeg frykter at høsten kommer til å bli blodig. Flere klubber kommer til å få store problemer med å oppfylle kriteriene for klubblisens. Det er skremmende at de aller fleste norske toppklubber har satt seg i en håpløs situasjon, der de er avhengige av søkkrike onkler, ingen tanter?, som pøser penger inn i klubbene så lenge de syns det er morsomt. Duverden det kommer til å bli mange smeller i månedene fremover når disse onklene går lei...
Det er et direkte usunt system. Klubbene, som har hatt de alle beste intensjoner, er bastet og bundet. De rike onklene sitter med bukta og begge endene. Et rimelig bra kjøp av en middelmådig utenlandsk spiller, som aldri har hatt planer om å spille fotball i arktiske strøk på grunn av noe annet enn urealistisk høye lønninger resulterer til slutt at det er investorene som sitter igjen med gevinsten etter at klubbene har gjort så godt de kan rent sportslig.
Det kan bli vanskelig å finne 16 klubber som har økonomisk evne til å spille i den øverste divisjonen. Synd, men sant.....