Man slutter aldri å forundre seg over politikere, spesielt ikke dem som styrer med skolevesenet. Det går nesten ikke en dag uten at en eller annen får en glup idé. De siste dagene har kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell løpt ut i offentligheten som en småkåt og lettere gal tiur og proklamert for hele verden at han har sett lyset.
Det skal bli mindre teori for elever på yrkesfaglige linjer på videregående. Gratulerer, god bedring og velkommen etter..
Hvis politikerne kunne ha fulgt litt med i timen; ikke hver dag, men sånn innimellom, eller kanskje ha tenkt tanken på å spørre fagfolk om noen enkle råd, kunne de ha unngått de verste tabbene. Helt fra det ble bestemt at drittleie elever, overforet med teori, ikke bare skulle plages i ti år i grunnskolen, de skulle premieres med enda mer teori på videregående. Og det skjer etter at skolepolitikerne elegant sørget for å fjerne mesteparten av det som kunne minne om lystbetonte valgfag i ungdomsskolen. Hvordan i all verden kommer noen på å lage et system som dette? Hvordan ville det ha tatt seg ut å tvangsfore fiskeallergikere med fisk? Hva ville ha skjedd hvis en lege som visste at pasienten var allergisk mot Paracetamol forskrev tredobbel dose av medisinen i håp om at pasienten skulle bli frisk? Vedkommende ville ha mistet lisensen.
Det verste er at ikke alle skal få nyte godt av mer praksis. Det er den tredelen som står i fare for å falle ut av videregående som får sjansen. Hva blir resultatet? Antakelig at enda flere sørger for å falle ut for å få sjansen til å lære det de egentlig går der for, nemlig et fag. Disse elevene som pliktskyldigst har lidd seg gjennom en endeløs mengde teori for å kunne fullføre noenlunde anstendig. Det er merkelig at det tar så inni hampen lang tid før de ansvarlige innser at de har gjort en tabbe. Til høsten er det valg igjen. Jeg har allerede begynt å grue meg....
fredag 12. juni 2009
Nå blir det trøbbel....
"Et dårlig hufvud hadde han, men hjärtat, det var godt". Rettskrivingen er kanskje ikke korrekt, men det var i alle fall konklusjonen i Fenrik Ståhls saga (tror jeg).
Denne karakteristikken kan med rette brukes om norske fotballklubber for tiden. Her har det rent inn med millioner i mange år etter en fotballavtale som ikke ligner grisen.
Prisen for senderettighetene til middelmådige (knapt nok) norske fotballag er hinsides enhver fornuft. Norske fotballedere har brukt penger "i søkk og kav", guttunger som driver hobbyen sin er lønnet tre-fire ganger mer enn landets statsminister, flere klubber har bygd nye fotballstadioner vel vitende at de aldri klarer å fylle dem med tilskuere. Hva har de tenkt, hvis de i det hele tatt har brukt hodet? Jeg frykter at høsten kommer til å bli blodig. Flere klubber kommer til å få store problemer med å oppfylle kriteriene for klubblisens. Det er skremmende at de aller fleste norske toppklubber har satt seg i en håpløs situasjon, der de er avhengige av søkkrike onkler, ingen tanter?, som pøser penger inn i klubbene så lenge de syns det er morsomt. Duverden det kommer til å bli mange smeller i månedene fremover når disse onklene går lei...
Det er et direkte usunt system. Klubbene, som har hatt de alle beste intensjoner, er bastet og bundet. De rike onklene sitter med bukta og begge endene. Et rimelig bra kjøp av en middelmådig utenlandsk spiller, som aldri har hatt planer om å spille fotball i arktiske strøk på grunn av noe annet enn urealistisk høye lønninger resulterer til slutt at det er investorene som sitter igjen med gevinsten etter at klubbene har gjort så godt de kan rent sportslig.
Det kan bli vanskelig å finne 16 klubber som har økonomisk evne til å spille i den øverste divisjonen. Synd, men sant.....
Denne karakteristikken kan med rette brukes om norske fotballklubber for tiden. Her har det rent inn med millioner i mange år etter en fotballavtale som ikke ligner grisen.
Prisen for senderettighetene til middelmådige (knapt nok) norske fotballag er hinsides enhver fornuft. Norske fotballedere har brukt penger "i søkk og kav", guttunger som driver hobbyen sin er lønnet tre-fire ganger mer enn landets statsminister, flere klubber har bygd nye fotballstadioner vel vitende at de aldri klarer å fylle dem med tilskuere. Hva har de tenkt, hvis de i det hele tatt har brukt hodet? Jeg frykter at høsten kommer til å bli blodig. Flere klubber kommer til å få store problemer med å oppfylle kriteriene for klubblisens. Det er skremmende at de aller fleste norske toppklubber har satt seg i en håpløs situasjon, der de er avhengige av søkkrike onkler, ingen tanter?, som pøser penger inn i klubbene så lenge de syns det er morsomt. Duverden det kommer til å bli mange smeller i månedene fremover når disse onklene går lei...
Det er et direkte usunt system. Klubbene, som har hatt de alle beste intensjoner, er bastet og bundet. De rike onklene sitter med bukta og begge endene. Et rimelig bra kjøp av en middelmådig utenlandsk spiller, som aldri har hatt planer om å spille fotball i arktiske strøk på grunn av noe annet enn urealistisk høye lønninger resulterer til slutt at det er investorene som sitter igjen med gevinsten etter at klubbene har gjort så godt de kan rent sportslig.
Det kan bli vanskelig å finne 16 klubber som har økonomisk evne til å spille i den øverste divisjonen. Synd, men sant.....
onsdag 4. februar 2009
Den Gud gir embete.....
Man slutter aldri å forbause seg over hvor vanskelig kommunikasjon kan være når det kommer til praksis. I debatten om blasfemiparagrafen står man storøyd igjen med inntrykk av at dette har de ikke ant omfanget av.
Det het en gang at "den Gud giver Embede giver Han også Forstand." Det er jeg ikke så sikker på; ikke etter å ha hørt Stoltenbergs lett forvirrete forklaring på hva dette egentlig dreide seg om. Av en eller grunn fikk jeg en assosiasjon til Komiske Ali, Saddam Husseins informasjonsminister. Det er sikkert urettferdig.
Komedien blir total når Navarsete dagen etter trekker hele tillegget. De hadde ikke klart å få fram hva de egentlig mente med utspillet.Hva var det egentlig de mente? Opp som en løve, ned som en skinnfell....
"Har du først trampet i klavert, stå for Guds skyld i ro!"
C.J. Hambro sa en gang: "Det står enhver representant fritt til å gi uttrykk for den forvirring som råder i hans sinn." Det rådet er det mange av våre politikere som følger. Daglig.
Samtidig er det befriende å høre USAs ferske president åpent og ærlig innrømme "I made a mistake. I screwed up".
Når hørte vi sist en norsk politiker innrømme at vedkommende dreit på draget?
I'm deeply shocked....
Det het en gang at "den Gud giver Embede giver Han også Forstand." Det er jeg ikke så sikker på; ikke etter å ha hørt Stoltenbergs lett forvirrete forklaring på hva dette egentlig dreide seg om. Av en eller grunn fikk jeg en assosiasjon til Komiske Ali, Saddam Husseins informasjonsminister. Det er sikkert urettferdig.
Komedien blir total når Navarsete dagen etter trekker hele tillegget. De hadde ikke klart å få fram hva de egentlig mente med utspillet.Hva var det egentlig de mente? Opp som en løve, ned som en skinnfell....
"Har du først trampet i klavert, stå for Guds skyld i ro!"
C.J. Hambro sa en gang: "Det står enhver representant fritt til å gi uttrykk for den forvirring som råder i hans sinn." Det rådet er det mange av våre politikere som følger. Daglig.
Samtidig er det befriende å høre USAs ferske president åpent og ærlig innrømme "I made a mistake. I screwed up".
Når hørte vi sist en norsk politiker innrømme at vedkommende dreit på draget?
I'm deeply shocked....
tirsdag 3. februar 2009
Få fart på vannkraftutbygginga!
"Alt vann som ikke går i rør er bortkastet vann". Dette var en litt parodisk omskriving av de gamle kraftsosialisters devise, som forsto betydningen av rimelig elektrisk kraft for å industrialisere nasjonen. Rimelig vannkraft har vært bærebjelken i oppbygginga av norsk industri de siste 75-100 år. Det gikk bra lenge, helt til utbygginga av Altaelva.
Det ble et paradigmeskifte; nå er det ikke lov å lage elektrisk kraft selv i den minste bekk. I hysteriet som oppsto etter kranglinga om Altautbygginga har man vært i en situasjon der det perfekte har blitt det godes fiende. Selv åpenbart gode vannkraftprosjekt har blitt stoppet av hensynet til naturvern. Noen mener tydeligvis det er bedre å bygge skjemmende vindmøller i stedet for å utnytte den reneste og mest miljøvennlige energien vi har: vannkraft.
Når så vi et reelt CO2-regnskap for bygging av vindmøller, fra uttak av malm til de er ferdig montert? Solenergi kan vi glemme halve året her hjemme (hva er CO2-regnskapet for solcellepaneler?), gass og olje forurenser for mye; da står vi igjen med den reneste og mest miljøvennlige energikilden vannkraft. For atomkraftverk vil vi vel ikke ha?
Vi er snart nødt til å stikke fingeren i jorda og vurdere utbygging av vannkraft på nytt, samt modernisere de kraftverkene vi allerede har. Bare en skikkelig modernisering av gamle anlegg ville, iflg. myndighetene, skaffe fornybar energi på størrelse med et Altakraftverk.
Motstanderne av vannkraftutbygging bruker naturinngrep som et argument mot utbygging. Javel, men hvis man sammenligner et stort vindkraftanlegg med et vannkraftanlegg: hva er forskjellen på mølleparker med interne veier og tilførselsveier og en enkel anleggsvei i naturen?
Se på Auraverkene. Hvor mange ville ha hatt anledning til på ta den praktfulle turen fra Sunndal til Eikesdalen uten vannkraftutbygginga? Hvor mange ville i det hele tatt ha kommet seg opp til Aursjøen? Aluminiumsverket på Sunndalsøra?
Å håpe på at energiforbruket vil gå ned er å tro på julenissen. Vi i den rike delen av verden kan ikke nekte Kina, India og andre ikke fulle så industrielt velutviklete land å komme opp på vårt nivå. Det vil automatisk øke verdens energiforbruk. Da er det opp til alle å utnytte den reneste form for energi som fins i det enkelte land, i vårt tilfelle er vannkraft.
Ta gamle planer fram igjen, intensiver arbeidet med småskala kraftverk. Det er meningsløst at byråkrater skal hindre utbygging av disse småkraftverkene av hensyn til naturen. Har de sett et lite anlegg? Ser de ikke verdien av dem?
"Alt vann som ikke går i rør er bortkastet vann". Det er noe i det....
Det ble et paradigmeskifte; nå er det ikke lov å lage elektrisk kraft selv i den minste bekk. I hysteriet som oppsto etter kranglinga om Altautbygginga har man vært i en situasjon der det perfekte har blitt det godes fiende. Selv åpenbart gode vannkraftprosjekt har blitt stoppet av hensynet til naturvern. Noen mener tydeligvis det er bedre å bygge skjemmende vindmøller i stedet for å utnytte den reneste og mest miljøvennlige energien vi har: vannkraft.
Når så vi et reelt CO2-regnskap for bygging av vindmøller, fra uttak av malm til de er ferdig montert? Solenergi kan vi glemme halve året her hjemme (hva er CO2-regnskapet for solcellepaneler?), gass og olje forurenser for mye; da står vi igjen med den reneste og mest miljøvennlige energikilden vannkraft. For atomkraftverk vil vi vel ikke ha?
Vi er snart nødt til å stikke fingeren i jorda og vurdere utbygging av vannkraft på nytt, samt modernisere de kraftverkene vi allerede har. Bare en skikkelig modernisering av gamle anlegg ville, iflg. myndighetene, skaffe fornybar energi på størrelse med et Altakraftverk.
Motstanderne av vannkraftutbygging bruker naturinngrep som et argument mot utbygging. Javel, men hvis man sammenligner et stort vindkraftanlegg med et vannkraftanlegg: hva er forskjellen på mølleparker med interne veier og tilførselsveier og en enkel anleggsvei i naturen?
Se på Auraverkene. Hvor mange ville ha hatt anledning til på ta den praktfulle turen fra Sunndal til Eikesdalen uten vannkraftutbygginga? Hvor mange ville i det hele tatt ha kommet seg opp til Aursjøen? Aluminiumsverket på Sunndalsøra?
Å håpe på at energiforbruket vil gå ned er å tro på julenissen. Vi i den rike delen av verden kan ikke nekte Kina, India og andre ikke fulle så industrielt velutviklete land å komme opp på vårt nivå. Det vil automatisk øke verdens energiforbruk. Da er det opp til alle å utnytte den reneste form for energi som fins i det enkelte land, i vårt tilfelle er vannkraft.
Ta gamle planer fram igjen, intensiver arbeidet med småskala kraftverk. Det er meningsløst at byråkrater skal hindre utbygging av disse småkraftverkene av hensyn til naturen. Har de sett et lite anlegg? Ser de ikke verdien av dem?
"Alt vann som ikke går i rør er bortkastet vann". Det er noe i det....
tirsdag 6. januar 2009
Tragedien i Midtøsten
Nok en gang er Midtøsten åsted for en tragedie. Israel, verdens 5. sterkeste militærmakt, bruker nok en gang sin overveldende militære slagkraft mot Palestinerne. Bakgrunnen for aksjonen er ikke de siste år eller måneder med rakettskyting fra Gaza mot Israel.
Hele den tragiske situasjonen skyldes Israels okkupasjon av palestinske områder både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, i tillegg til den avskyelige blokaden av Gaza etter at Israel I tillegg har Israel gjennomført trakasserert Palestinerne.
Da Israel ble opprette i 1948 var forutsetningen at det også skulle opprettes en Palestinsk stat. Det ble ikke gjort, dessverre.
Når Israel okkuperer hele Vestbredden, organiserer slik at 500 000 israelere bygger nye bosettinger på Palestinsk territorium, stenger grensene og gjør alt de kan for å gjøre tilværelsen så sur som mulig; hva annet kan man vente enn hat?
Det er forstemmende å se og høre enkelte norske politikere som konsekvent unnlater å ta hele historien med i betraktning når de kommenterer dagens tragiske situasjon. Forsvarseksperter har konkludert med at den siste invasjonen er planlagt i månedsvis. Den er ikke en reaksjon på de siste Kamazrakettene Hamas sender mot Israel. Det var Israel selv som brøt den siste våpenhvilen ved å likvidere seks Hamas-ledere i begynnelsen av november. Det kan ikke forklares med Hamasraketter fra 19. desember.
Verken FrP eller KrF tar avstand fra Israels okkupasjon av palestinske områder. De driver med kreativ historieskriving i håp om at ensidig støtte til Israel skal sikre dem velgerstøtte ved årets stortingsvalg.
Den fastlåste situasjonen kan ikke løses før USA legger press på Israel. Barack Obama sitter med nøkkelen til en løsning som kan hindre flere selvmordbombere, raketter og enda mer hat mot staten Israel.
Krisen i Midt-Østen kan ikke løses med våpenmakt. Det er ikke håp før verdenssamfunnet med FNs sikkerhetsråd og EU i spissen legger press på Israel slik at man kan gå tilbake til grensene fra 1967. Først da kan man håpe på en mulig løsning.
Både israelerne og palestinerne har en selvsagt rett til å leve innenfor sikre grenser. Det kan man bare få til med forhandlinger og samtaler. Situasjonen kan aldri løses ved at Israel forsøker å diktere en løsning der uforholdsmessig voldsbruk er eneste språk.
Hele den tragiske situasjonen skyldes Israels okkupasjon av palestinske områder både på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, i tillegg til den avskyelige blokaden av Gaza etter at Israel I tillegg har Israel gjennomført trakasserert Palestinerne.
Da Israel ble opprette i 1948 var forutsetningen at det også skulle opprettes en Palestinsk stat. Det ble ikke gjort, dessverre.
Når Israel okkuperer hele Vestbredden, organiserer slik at 500 000 israelere bygger nye bosettinger på Palestinsk territorium, stenger grensene og gjør alt de kan for å gjøre tilværelsen så sur som mulig; hva annet kan man vente enn hat?
Det er forstemmende å se og høre enkelte norske politikere som konsekvent unnlater å ta hele historien med i betraktning når de kommenterer dagens tragiske situasjon. Forsvarseksperter har konkludert med at den siste invasjonen er planlagt i månedsvis. Den er ikke en reaksjon på de siste Kamazrakettene Hamas sender mot Israel. Det var Israel selv som brøt den siste våpenhvilen ved å likvidere seks Hamas-ledere i begynnelsen av november. Det kan ikke forklares med Hamasraketter fra 19. desember.
Verken FrP eller KrF tar avstand fra Israels okkupasjon av palestinske områder. De driver med kreativ historieskriving i håp om at ensidig støtte til Israel skal sikre dem velgerstøtte ved årets stortingsvalg.
Den fastlåste situasjonen kan ikke løses før USA legger press på Israel. Barack Obama sitter med nøkkelen til en løsning som kan hindre flere selvmordbombere, raketter og enda mer hat mot staten Israel.
Krisen i Midt-Østen kan ikke løses med våpenmakt. Det er ikke håp før verdenssamfunnet med FNs sikkerhetsråd og EU i spissen legger press på Israel slik at man kan gå tilbake til grensene fra 1967. Først da kan man håpe på en mulig løsning.
Både israelerne og palestinerne har en selvsagt rett til å leve innenfor sikre grenser. Det kan man bare få til med forhandlinger og samtaler. Situasjonen kan aldri løses ved at Israel forsøker å diktere en løsning der uforholdsmessig voldsbruk er eneste språk.
mandag 29. desember 2008
Statskirken - en anakronisme
Norge er et av de få land som har en statskirke. Hva som er vitsen vites ikke. Hvorfor denne selvmotsigelsen fortsatt skal bestå er en gåte.
Nå hadde man sjansen til å gjøre noe med dette, men lot den gå fra seg. I stedet for å ta et endelig oppgjør med denne avlegse konstruksjonen, valgte man en bastardløsning, der Kirken får ansette biskoper og proster, mens Staten fremdeles skal finansiere herligheten. Hvorfor denne frykten for å slippe religion ut av myndighetenes klør? Flertallet på Stortinget mener åpenbart at troen ikke er sterk nok til at kirka som institusjon overlever hvis den slippes fri.
Realiteten er at de aller fleste av de 86% registrerte medlemmer i Kirken, den norske, kun er i kirka to ganger i løpet av livet. Den første når vi døpes, den andre når vi dør. I mellomtiden kanskje som gjest i en og annen konfirmasjon eller et bryllup i ny og ne.
Til og med på selveste julaften er det et fåtall som går i kirka, selv om kirkene nok er ganske fulle akkurat denne dagen. I mitt prestegjeld, som har drøye 5500 innbyggere, kommer alle som vil inn i den ene kirka selv på denne dagen. Da er det fremdeles noen ledige seter blant de 400-500 sitteplassene. Det er greit at manvil ha ei kirke som tar vare på tradisjonene. Medlemmene av kirka kan vel gå i kirka fortsatt, selv om Staten ikke skal styre?
I påska rømmer de fleste til sjøs, til fjells eller er hjemme. I kirka går flertallet i alle fall ikke. Hvorfor kan man ikke slippe kirka fri, la den som virkelig tror ta seg av både tro og finanser og la alle oss andre slippe?
Dette har de gjort i Sverige, med suksess. Der har kirka faktisk merket et oppsving i interressen fordi dette betyr noe.
I Norge skryter man av at man har ei demokratisk folkekirke. Alle skal være med å bestemme. Jada; rundt tre prosent av befolkningen bryr seg såpass at de gidder å stemme på sammensettinga av menighetsrådene i den enkelte kommune.
I tillegg argumenteres det med at protestantismen har hatt stor betydning i utviklinga av et demokratisk samfunn. For noe tøv! Kirka og religionen har, sammen med konservative kapitalkrefter alltid vært de siste til å gå med på endringer til beste for allmennheten.
Olav den Hellige har fått den tvilsomme "æren" av å ha innført kristendommen i landet. Hadde folk noe særlig valg? Enten konverterer du, ellers så kapper vi hodet av deg. Heksebrenning er et annet ærefullt kapittel i religionens historie. Kirka sto også selvsagt i første rekke for å innføre kvinnelige prester og biskoper fra 1960 og utover.
Det er patetisk at man lot sjansen gå fra seg til å skille stat og kirke til beste for alle parter og som et skritt videre i samfunnsutviklingen.
Nå hadde man sjansen til å gjøre noe med dette, men lot den gå fra seg. I stedet for å ta et endelig oppgjør med denne avlegse konstruksjonen, valgte man en bastardløsning, der Kirken får ansette biskoper og proster, mens Staten fremdeles skal finansiere herligheten. Hvorfor denne frykten for å slippe religion ut av myndighetenes klør? Flertallet på Stortinget mener åpenbart at troen ikke er sterk nok til at kirka som institusjon overlever hvis den slippes fri.
Realiteten er at de aller fleste av de 86% registrerte medlemmer i Kirken, den norske, kun er i kirka to ganger i løpet av livet. Den første når vi døpes, den andre når vi dør. I mellomtiden kanskje som gjest i en og annen konfirmasjon eller et bryllup i ny og ne.
Til og med på selveste julaften er det et fåtall som går i kirka, selv om kirkene nok er ganske fulle akkurat denne dagen. I mitt prestegjeld, som har drøye 5500 innbyggere, kommer alle som vil inn i den ene kirka selv på denne dagen. Da er det fremdeles noen ledige seter blant de 400-500 sitteplassene. Det er greit at manvil ha ei kirke som tar vare på tradisjonene. Medlemmene av kirka kan vel gå i kirka fortsatt, selv om Staten ikke skal styre?
I påska rømmer de fleste til sjøs, til fjells eller er hjemme. I kirka går flertallet i alle fall ikke. Hvorfor kan man ikke slippe kirka fri, la den som virkelig tror ta seg av både tro og finanser og la alle oss andre slippe?
Dette har de gjort i Sverige, med suksess. Der har kirka faktisk merket et oppsving i interressen fordi dette betyr noe.
I Norge skryter man av at man har ei demokratisk folkekirke. Alle skal være med å bestemme. Jada; rundt tre prosent av befolkningen bryr seg såpass at de gidder å stemme på sammensettinga av menighetsrådene i den enkelte kommune.
I tillegg argumenteres det med at protestantismen har hatt stor betydning i utviklinga av et demokratisk samfunn. For noe tøv! Kirka og religionen har, sammen med konservative kapitalkrefter alltid vært de siste til å gå med på endringer til beste for allmennheten.
Olav den Hellige har fått den tvilsomme "æren" av å ha innført kristendommen i landet. Hadde folk noe særlig valg? Enten konverterer du, ellers så kapper vi hodet av deg. Heksebrenning er et annet ærefullt kapittel i religionens historie. Kirka sto også selvsagt i første rekke for å innføre kvinnelige prester og biskoper fra 1960 og utover.
Det er patetisk at man lot sjansen gå fra seg til å skille stat og kirke til beste for alle parter og som et skritt videre i samfunnsutviklingen.
søndag 28. desember 2008
Nykapitalismens endelikt
De siste måneders internasjonale finanskatastrofer viser, heldigvis, at den ekstreme høyresidens ukritiske omfavnelse av den råeste kapitalismen er feilslått. Det er det samme hva man kaller uvesenet, turbokapitalisme eller "nyliberalisme"; knefallet for deler av Adam Smiths kapitalismeoppskrift blir en påminnelse om at dette har en tendens til å gå til helvete. Årsaken er at markedets"usynlige hånd" ikke virker. Tilhengerne av denne religionen har trodd at økonomi er en vitenskap på linje med naturvitenskapen. Det er selvsagt tøv. Ingen har tatt med menneskets iboende grådighet.
I den motsatte enden av aksen finner vi en like feilslått økonomisk politikk. Kommunismens ståltro på statlig styring av alt viste seg å være like feilslått. Vest-Europa, med Skandinavia i spissen, har gjennomført et vellykket forsøk med en blandingsøkonomi. Vi kommer nok til å få se mer av dette over hele verden, når de store økonomiene, med hjelp av den forhatte "Staten", langsomt kommer seg på fote igjen.
Det er ganske merkelig at når forbrukeren klager over virkningene av turbokapitalismen fnyser tilhengerne av religionen av dette. Når kapitalistene selv møter veggen (kapitalismen virker), da springer man til myndighetene for å få hjelp. Det i seg selv viser at den ekstreme formen for kapitalisme ikke har livets rett.
Enkelte av nykapitalismens yppersteprester roper høyt om kommunisme og statskapitalisme som det eneste alternativet til de siste årenes økonomiske råkjør. Dette er skremsler. De er redde for at en sunn, demokratisk styrt blandingsøkonomi skal ødelegge deres muligheter til uhemmet å støvsuge vanlige folks lommebøker i sin jakt på størst mulig profitt uten tanke på virkningene.
I den motsatte enden av aksen finner vi en like feilslått økonomisk politikk. Kommunismens ståltro på statlig styring av alt viste seg å være like feilslått. Vest-Europa, med Skandinavia i spissen, har gjennomført et vellykket forsøk med en blandingsøkonomi. Vi kommer nok til å få se mer av dette over hele verden, når de store økonomiene, med hjelp av den forhatte "Staten", langsomt kommer seg på fote igjen.
Det er ganske merkelig at når forbrukeren klager over virkningene av turbokapitalismen fnyser tilhengerne av religionen av dette. Når kapitalistene selv møter veggen (kapitalismen virker), da springer man til myndighetene for å få hjelp. Det i seg selv viser at den ekstreme formen for kapitalisme ikke har livets rett.
Enkelte av nykapitalismens yppersteprester roper høyt om kommunisme og statskapitalisme som det eneste alternativet til de siste årenes økonomiske råkjør. Dette er skremsler. De er redde for at en sunn, demokratisk styrt blandingsøkonomi skal ødelegge deres muligheter til uhemmet å støvsuge vanlige folks lommebøker i sin jakt på størst mulig profitt uten tanke på virkningene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)