Nykapitalismens endelikt

De siste måneders internasjonale finanskatastrofer viser, heldigvis, at den ekstreme høyresidens ukritiske omfavnelse av den råeste kapitalismen er feilslått. Det er det samme hva man kaller uvesenet, turbokapitalisme eller "nyliberalisme"; knefallet for deler av Adam Smiths kapitalismeoppskrift blir en påminnelse om at dette har en tendens til å gå til helvete. Årsaken er at markedets"usynlige hånd" ikke virker. Tilhengerne av denne religionen har trodd at økonomi er en vitenskap på linje med naturvitenskapen. Det er selvsagt tøv. Ingen har tatt med menneskets iboende grådighet.
I den motsatte enden av aksen finner vi en like feilslått økonomisk politikk. Kommunismens ståltro på statlig styring av alt viste seg å være like feilslått. Vest-Europa, med Skandinavia i spissen, har gjennomført et vellykket forsøk med en blandingsøkonomi. Vi kommer nok til å få se mer av dette over hele verden, når de store økonomiene, med hjelp av den forhatte "Staten", langsomt kommer seg på fote igjen.
Det er ganske merkelig at når forbrukeren klager over virkningene av turbokapitalismen fnyser tilhengerne av religionen av dette. Når kapitalistene selv møter veggen (kapitalismen virker), da springer man til myndighetene for å få hjelp. Det i seg selv viser at den ekstreme formen for kapitalisme ikke har livets rett.
Enkelte av nykapitalismens yppersteprester roper høyt om kommunisme og statskapitalisme som det eneste alternativet til de siste årenes økonomiske råkjør. Dette er skremsler. De er redde for at en sunn, demokratisk styrt blandingsøkonomi skal ødelegge deres muligheter til uhemmet å støvsuge vanlige folks lommebøker i sin jakt på størst mulig profitt uten tanke på virkningene.